Aleksej Navalnyj

Aleksej Navalnyj hadde kone og to barn. For litt over tre år siden var han i sikkerhet i Vesten etter å ha blitt behandlet for forgiftning, sannsynligvis et drapsforsøk iscenesatt av makthaverne i Kreml. Likevel valgte han å reise tilbake til Russland, der han måtte vite at han kom til å bli forfulgt og fengslet. Den 16. februar døde han i fengselet, 47 år gammel.

Navalnyj markerte seg som opposisjonspolitiker i forbindelse med demonstrasjonene på Bolotnaja-plassen i Moskva i 2011-12. I 2013 stilte han som kandidat i borgermestervalget i Moskva og fikk 27 % av stemmene. Om dette hersker det flere teorier. Én går ut på at Putin lot Navalnyj stille opp slik at han kunne ta stemmer fra den populære sittende borgermesteren, Sergej Sobjanin. Dermed unngikk Putin at Sobjanin fikk flere prosent av stemmene enn han selv fikk i presidentvalget året før. Han ville selvsagt aldri ha tillatt Navalnyj å vinne. Ved alle senere valg har Navalnyj vært avskåret fra å delta på grunn av alle dommene han hadde mot seg.

Navalnyj var en fremragende retoriker som blant annet brukte sine mange opptredener i retten til å kritisere og ironisere over myndighetene, mangelen på rettssikkerhet og korrupsjonen som gjennomsyrer det russiske samfunnet. De senere årene produserte han, med en liten organisasjon, en rekke videoer som dokumenterte den nærmest surrealistiske luksusen samfunnstoppene lever i. Tidligere sjef for jernbanene, Vladimir Jakunin, har for eksempel et Versailles-lignende slott komplett med kjølerom for fruens pelser. Hvor ellevilt det hele er, fremgår med all ønskelig tydelighet av filmen «Tsjajka» (engelsk versjon), der hovedpersonen er sønn av den russiske riksadvokaten, altså en relativt ubetydelig figur i den store sammenhengen. Men penger har han nok av.

Navalnyj var ikke nødvendigvis en politiker som Vesten ville ha omfavnet for hans meninger. Han ble tidlig ekskludert fra det liberale partiet Jabloko, angivelig for nasjonalistiske synspunkter og innvandringsmotstand (andre sier at det skyldtes en konflikt med partileder Grigorij Javlinskij). Han var lite kjent blant folk flest utenfor Moskva og St. Petersburg, og selv om han var i ferd med å bygge opp en landsomfattende valgkamporganisasjon på tidspunktet for forgiftningen, ville han neppe ha vært noen direkte trussel mot Putin i et valg. Hans betydning kan i stedet søkes i det støttespillere taktfast ropte i begravelsen fredag 1. mars:

«Du var ikke redd;

Vi er ikke redde.»

 Navalnyj ville vise at et annet Russland var mulig. Derfor kom han hjem. Derfor er han ikke mer.

Du var en modig mann, Aleksej. Hvil i fred.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Syria

Min russiske språklærer spurte meg en gang om hvordan vi i Vesten så på Bashar-al-Assad. Hun ble svært overrasket da jeg svarte at han ble ansett som en brutal diktator som sannsynligvis var skyld i forbrytelser mot menneskeheten ved å bruke kjemiske våpen mot sitt eget folk. I russiske medier, fortalte hun, ble han fremstilt som en verdifull alliert og en velutdannet og kultivert person. Dette er snart ti år siden, men bildet av Assad har neppe endret seg særlig på noen av sidene. Overfor russerne har president Putin brukt engasjementet i Syria som bevis på russisk innflytelse på den globale arenaen, og som ett av flere eksempler på at Russland har måttet «rydde opp» etter vestlig innblanding (andre er Irak og Libya). Da Russland gikk inn i Syria i 2015, var det derimot etter anmodning fra landets leder og derfor legitimt. Putin har også fremhevet verdien av at de russiske styrkene i Syria har fått verdifull kamptrening i virkelige situasjoner. Ifølge Guardian har Russland nedlagt v...
Les mer

Oligarker og andre eliter

Kongeskipet «Norge» har et mannskap på 54, hvorav to tredeler er vernepliktige soldater. Yachten til den russiske oligarken Alisher Usmanov har et fast mannskap på minst 80, noen kilder sier så mye som 96. Usmanov har riktignok ikke så mye glede av yachten for tiden, siden den er tatt i arrest i Tyskland som et ledd i vestlige sanksjoner mot Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Han har til og med problemer med å få betalt mannskapet lønn. Usmanov er typisk for det vi kan kalle første generasjons russiske oligarker ved at formuen hans bygger på utvinning av råvarer, nærmere bestemt metaller. Andre kjente navn i denne gruppen er Vladimir Potanin, Oleg Deripaska, Boris Berezovskij og ikke minst Roman Abramovitsj, som har hatt en bemerkelsesverdig forretningskarriere fra salg av bade-ender til å bli eier av fotballklubben Chelsea. Berezovskij flyttet senere til London, der han døde under uklare omstendigheter i 2013. På ymse vis har disse mennene (for det er menn) tilvendt seg en...
Les mer