Innlegg

Syria

Min russiske språklærer spurte meg en gang om hvordan vi i Vesten så på Bashar-al-Assad. Hun ble svært overrasket da jeg svarte at han ble ansett som en brutal diktator som sannsynligvis var skyld i forbrytelser mot menneskeheten ved å bruke kjemiske våpen mot sitt eget folk. I russiske medier, fortalte hun, ble han fremstilt som en verdifull alliert og en velutdannet og kultivert person. Dette er snart ti år siden, men bildet av Assad har neppe endret seg særlig på noen av sidene. Overfor russerne har president Putin brukt engasjementet i Syria som bevis på russisk innflytelse på den globale arenaen, og som ett av flere eksempler på at Russland har måttet «rydde opp» etter vestlig innblanding (andre er Irak og Libya). Da Russland gikk inn i Syria i 2015, var det derimot etter anmodning fra landets leder og derfor legitimt. Putin har også fremhevet verdien av at de russiske styrkene i Syria har fått verdifull kamptrening i virkelige situasjoner. Ifølge Guardian har Russland nedlagt v...
Legg inn en kommentar
Les mer

Vladimir Putin

Hva er det som driver Vladimir Putin? Hva er det han vil oppnå ved å ofre hundretusener av unge russiske liv og bombe deler av Ukraina, inkludert sykehus og skoler, tilbake til steinalderen, med reell fare for å utløse 3. Verdenskrig? Ser han for seg noen ende på det hele, og i så fall hvilken? Putins mål og motiver kan ha endret seg underveis. Det er liten tvil om at han feilbedømte situasjonen forut for fullskalainvasjonen i februar 2022, muligens påvirket av det vellykte ublodige kuppet på Krym åtte år tidligere. Hvis Kiev hadde falt etter noen uker slik han sannsynligvis så for seg, hadde verden sett annerledes ut. Men hvorfor angripe Ukraina i det hele tatt? Her er noen faktorer som kan ha spilt inn: Sovjetnostalgi og stormaktsambisjoner Putin har kalt Sovjetunionens sammenbrudd «den største geopolitiske katastrofen i det 20. århundre». Med et slag gikk verden over fra å ha to supermakter til én. Siden Russland senere ikke har spilt i samme divisjon som USA og for lengst o...
Legg inn en kommentar
Les mer

Sjakk

For noen år siden var jeg og så på sjakkturneringen «Tal Memorial» i Moskva. Mest fordi Magnus Carlsen spilte, men også for å oppleve russisk sjakkultur. Turneringen ble spilt i en nedlagt sjokoladefabrikk. Det var satt opp bord i naborommene slik at publikum kunne få litt avveksling fra alvoret ved å spille et parti eller to selv, mens ivrige fedre forklarte barna sine – mest sønner – betydningen av trekkene som ble foretatt i salen. De fikk hjelp av Peter Svidler, åtte ganger russisk mester og kanskje verdens beste sjakkommentator. Sovjetunionen var verdens ubestridte supermakt i sjakk. På grunn av prestisjen det ga ble det satt inn store ressurser fra myndighetenes side for å opprettholde posisjonen, og Anatolij Karpov, verdensmester på 1970- og 80-tallet, var et nasjonalt ikon som ble overdynget av æresbevisninger fra «Årets idrettsmann» til Lenin-ordenen. Men en kunne også rusle på boulevardene en søndag og spille med de ofte nokså gamle mennene som satt der bak hvert sitt sjakk...
Legg inn en kommentar
Les mer

Veivisere

Etter hvert som Russland har trappet opp hybridkrigen og dermed propagandaen, er det stadig vanskeligere å finne pålitelig informasjon om hva som skjer i landet. Uavhengige medier finnes ikke lenger, og ingen kritiserer regimet. Hvem vil vel sitte femten år i et russisk fengsel? Mangelen på stemmer fra inne i Russland er følbar; analyser fra utsiden blir aldri det samme, uansett hvor gode de er. Russere jeg kjenner holder seg orientert ved å følge nettstedet meduza.io , som er basert i Latvia. Opprinnelig startet av utbrytere fra en russisk nettavis har Meduza mellom tolv og atten millioner lesere hver måned. I Russland er den erklært som både «fremmed agent» og «uønsket organisasjon». Det samme gjelder Moscow Times , en nettavis basert i Amsterdam. Det betyr blant annet at russere ikke kan støtte disse publikasjonene økonomisk, og at det kan være straffbart bare å la seg intervjue av dem. Internasjonale kvalitetsaviser som Guardian og New York Times har god løpende dekning og go...
Legg inn en kommentar
Les mer

Svalbard

I august 2025 er det 100 år siden Svalbardtraktaten trådte i kraft. Traktaten gir Norge suverenitet over øygruppen, men gir samtidig selskaper og borgere fra alle traktatland like rettigheter til å drive næringsvirksomhet med utgangspunkt i naturressursene der. Et annet punkt i traktaten er at øygruppen er demilitarisert. Norsk suverenitet bestrides ikke av noe land, heller ikke Russland, i hvert fall ikke offisielt. Svalbard er likevel et område der forholdet mellom Norge og Russland kan bli satt på spissen. Svalbard er av stor geopolitisk betydning på grunn av sin strategiske beliggenhet kombinert med et relativt mildt klima som resultat av Golfstrømmen. Norge og Russland (tidligere Sovjetunionen) har lenge vært de eneste landene som driver virksomhet der i nevneverdig omfang, begge med kulldrift som viktigste aktivitet. Russland har også et generalkonsulat i Barentsburg. Så sent som på 1990-tallet var de russiske gruvebyene Barentsburg og Pyramiden levende familiesamfunn med bar...
Legg inn en kommentar
Les mer

Fangeutvekslingen

«- Moderlandet har ikke glemt dere et eneste minutt.» Slik hilste president Vladimir Putin de russiske fangene som ble frigitt av Vesten som del av fangeutvekslingen 1. august. Putin møtte personlig opp på Vnukovo-flyplassen utenfor Moskva for å ta imot dem, med rød løper og æresvakt fra presidentgarden. Begivenheten ble dekket som en heltemottakelse i alle russiske medier, slik det også er beskrevet av blant andre morgenbladet.no . Putin forsikret de ankomne om at de ikke trengte å bekymre seg for fremtiden, og at dette var noe han ville komme tilbake til. Hvem var så de åtte heldige som ble frigitt fra fangenskap i forskjellige land og fikk vende tilbake til Russland? Den viktigste var etter alt å dømme Vadim Krasikov, som satt i fengsel i Tyskland for å ha myrdet en tidligere tsjetsjensk militsleder på åpen gate i Berlin. I det mye omtalte intervjuet med Tucker Carlson tidligere i år omtalte Putin Krasikov i rosende vendinger som en «patriot». En annen var spionen Mikhail Mikusjin...
Legg inn en kommentar
Les mer

Dmitrij Medvedev

                            «Second fiddle’s a hard part, I know When they don’t even give you a bow.» -         Tom Lehrer, «Whatever became of Hubert»   Tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev har alltid vært en marionett for Vladimir Putin. Men hvilken rolle, om noen, spiller han i dag? Mange avskriver ham som en klovn som kommer med stadig mer outrerte utsagn i et patetisk forsøk på å ikke bli glemt. Andre mener at uttalelsene hans gir en nøkkel til tolkning av regimets politikk, og at han derfor fortsatt er verd å lytte til. Da Medvedev fikk sparken som statsminister i 2020, var det ikke uventet. Han scoret lavt i meningsmålinger, og mye tydet på at Putin var misfornøyd med det regjeringen fikk til, slik at han selv måtte bruke for mye tid på ting han egentlig ikke var interessert i. I stedet brakte han inn den effektive byråkraten Mikhail Misjusti...
Legg inn en kommentar
Les mer