Dmitrij Medvedev

                           

«Second fiddle’s a hard part, I know

When they don’t even give you a bow.»

-        Tom Lehrer, «Whatever became of Hubert»

 

Tidligere president og statsminister Dmitrij Medvedev har alltid vært en marionett for Vladimir Putin. Men hvilken rolle, om noen, spiller han i dag? Mange avskriver ham som en klovn som kommer med stadig mer outrerte utsagn i et patetisk forsøk på å ikke bli glemt. Andre mener at uttalelsene hans gir en nøkkel til tolkning av regimets politikk, og at han derfor fortsatt er verd å lytte til.

Da Medvedev fikk sparken som statsminister i 2020, var det ikke uventet. Han scoret lavt i meningsmålinger, og mye tydet på at Putin var misfornøyd med det regjeringen fikk til, slik at han selv måtte bruke for mye tid på ting han egentlig ikke var interessert i. I stedet brakte han inn den effektive byråkraten Mikhail Misjustin, som blant annet hadde stått i spissen for en vellykket reform av skattevesenet. Da Putin nylig ble gjenvalgt som president enda en gang, utnevnte han raskt Misjustin som statsminister for en ny periode.

Da Medvedev overtok for Putin som president i 2008, så mange i Vesten det som et håp om et åpnere og mer moderne Russland. Ingen var i tvil om hvor den egentlige makten lå, men retorikken var en annen: modernisering, innovasjon,  små og mellomstore bedrifter, nanoteknologi osv.; vi fikk også New START-avtalen og for Norges del delelinjeavtalen. Håpet ble imidlertid kortvarig. Noe av det første Putin gjorde etter at han inntok presidentstolen igjen i 2012, var å reversere noen av de få reformene Medvedev hadde fått gjennomført, på en måte som kunne tolkes som bevisst ydmykelse. Medvedev innførte permanent sommertid i hele Russland; Putin gjorde det om til permanent vintertid (for øvrig en passende metafor for dagens situasjon). Medvedev endret tidssoneinndelingen slik at antall tidssoner i Russland ble redusert til ni; Putin endret den tilbake til elleve. Da jeg reiste med den transsibirske jernbanen sommeren 2016, visste folk flere steder fortsatt ikke hvor mye klokka var; redningen var at rutetabellen følger Moskva-tid hele veien.

Medvedev har ikke noe av Putins personlige popularitet eller «strongman»-image, og ser mye mer kortvokst ut selv om de visstnok er omtrent like høye (lave). Det har antakelig heller ikke hjulpet at Aleksej Navalnyjs anti-korrupsjonsorganisasjon har publisert minst to videoer som angivelig viser at Medvedev har tilgang til en rekke luksuseiendommer. (På den annen side har det vært så mange slike avsløringer at folk kanskje bare trekker på skuldrene.) 

Medvedev og Putin ble kjent med hverandre da begge arbeidet for St. Petersburgs borgermester Anatolij Sobtsjak tidlig på 1990-tallet. Før det var Medvedev tilknyttet universitetets juridiske fakultet, og han er antakelig en av de få i regimet som har skrevet doktoravhandlingen sin selv .Han er også en av dem som har arbeidet tettest innpå Putin i mange år, ikke minst som nestleder og deretter leder av presidentadministrasjonen i Putins første presidentperiode. Putin har tidligere uttalt ved flere anledninger at de har god personkjemi og at Medvedev er en han stoler på og rådfører seg med. Da Medvedev gikk av som statsminister i 2020, ble han utnevnt til nestleder i Det nasjonale sikkerhetsrådet, en nyopprettet stilling. De fleste så på det som en degradering, men rådet er potensielt et svært viktig organ som ledes av Putin selv, og der Putins håndgangne menn Nikolaj Patrusjev og nå Sergej Sjojgu har vært sekretærer. Medvedev er også fortsatt formann for det statsbærende partiet «Det forente Russland» (Edinaja Rossija).

Siden han gikk av som statsminister, og spesielt siden invasjonen i 2022, har Medvedev fremstått som en hauk i en lang rekke intervjuer, avisinnlegg og på sosiale medier som Telegram. Han tilhører kanskje ikke lenger Putins innerste krets, men når han uttaler seg som han gjør, er det likevel grunn til å tro at det skjer i forståelse med Putin eller fordi han tror det er det Putin vil at han skal si. Dette gjelder enten målet for hans verbale angrep er England (som vil drukne i bølger forårsaket av russiske atomvåpen), Vesten mer generelt (som fører angrepskrig mot Russland) eller Polen (som vil starte 3. Verdenskrig). Hans viktigste tema er at Ukraina er en del av Russland, og han har lagt frem et forslag til «fredsavtale» der hovedinnholdet er at Ukraina skal kapitulere fullstendig og blant annet betale krigserstatning.

Medvedevs uttalelser er uansett eksempler på hva det er akseptabelt å si i Russland; lignende kan høres ikke bare i bloggosfæren, men på nyhetssendinger og talkshows i beste sendetid. Det er skremmende i seg selv.