Veivisere

Etter hvert som Russland har trappet opp hybridkrigen og dermed propagandaen, er det stadig vanskeligere å finne pålitelig informasjon om hva som skjer i landet. Uavhengige medier finnes ikke lenger, og ingen kritiserer regimet. Hvem vil vel sitte femten år i et russisk fengsel? Mangelen på stemmer fra inne i Russland er følbar; analyser fra utsiden blir aldri det samme, uansett hvor gode de er.

Russere jeg kjenner holder seg orientert ved å følge nettstedet meduza.io, som er basert i Latvia. Opprinnelig startet av utbrytere fra en russisk nettavis har Meduza mellom tolv og atten millioner lesere hver måned. I Russland er den erklært som både «fremmed agent» og «uønsket organisasjon». Det samme gjelder Moscow Times, en nettavis basert i Amsterdam. Det betyr blant annet at russere ikke kan støtte disse publikasjonene økonomisk, og at det kan være straffbart bare å la seg intervjue av dem.

Internasjonale kvalitetsaviser som Guardian og New York Times har god løpende dekning og gode analyser av Russland, ofte skrevet av medarbeidere med lange opphold som korrespondenter bak seg. Noen av dem har også skrevet bøker, som Guardians Luke Harding. Av mer akademiske kommentatorer i den engelskspråklige verden vil jeg trekke frem Mark Galeotti, som opptrer i mange kanaler, blant annet med bloggen In Moscow’s Shadows.

En som etter det jeg har klart å finne ut fortsatt befinner seg i Russland, er Andrej Kolesnikov. Kolesnikov var tidligere tilknyttet Carnegie-stiftelsen, men på nettsiden deres opplyses det at han ikke er det lenger, uten noen nærmere begrunnelse. Nettsiden inneholder imidlertid en rekke lesverdige analyser frem til juni i år. Kolesnikov har også en konto på X, tidligere Twitter, der advarselen om at han er «fremmed agent» er like vanskelig å overse som dødstruslene på sigarettpakkene. Kolesnikov sammenlignet tidlig Putin med Mussolini, og siden har han vært en konsekvent og klarsynt kritiker av regimet.

(NB: En journalist som også heter Andrej Kolesnikov skriver for Kommersant og Moscow Times. De to må ikke forveksles.)

To yngre, kvinnelige kommentatorer (begge født i 1978) er Jekaterina Shulman og Tatjana Stanovaja. De har litt ulik profil: Mens Shulmans styrke er relativt tunge sosiologiske og statsvitenskapelige analyser, er Stanovaja mer opptatt av politiske intriger, hva som skjer i de lukkede rom. Hun er basert i Paris, men har åpenbart svært gode kontakter i Russland, noe hun kapitaliserer på gjennom månedsmagasinet R.Politik, som er tilgjengelig bare for abonnenter. Nettsiden inneholder kortere teasere. Her er et intervju fra 2023 der hun diskuterer dynamikken innenfor de russiske maktelitene, som fortsatt er aktuelt selv om situasjonen på noen områder er annerledes i dag.

Shulman er en kjent figur i Russland gjennom bøker, artikler og TV-show. I dag er hun basert i Berlin, dit hun flyttet i 2022 for å begynne i en akademisk stilling. Hun ble umiddelbart erklært som «fremmed agent» og dermed i praksis avskåret fra å vende tilbake.Shulman har sin egen YouTube-kanal med over en million følgere, men snakker som et maskingevær både på engelsk og russisk og kan være vanskelig å følge.

For den som vil forstå litt mer av russisk økonomi, er Sergej Gurijev et navn å merke seg. Gurijev var rektor ved Den nye skolen for økonomi i Moskva da han måtte flykte fra Russland i 2013 på grunn av sin rolle i en offentlig iverksatt granskning av Yukos-saken. Han var allerede da en akademisk stjerne med opphold ved bl.a. MIT og Princeton bak seg, og har siden vært bl.a. sjeføkonom ved Den europeiske utviklingsbanken, Provost for toppuniversitetet Sciences Po i Paris og siden første august i år dekan (rektor) for London Business School. Det er bare å søke på navnet hans på YouTube (engelsk stavemåte «Guriev»).

En annen med dyp økonomisk innsikt og evne til å formidle den er Konstantin Sonin, Gurijevs tidligere prorektor fra tiden ved Den nye skolen for økonomi. Sonin er i dag professor ved University of Chicago  og en prisvinnende økonom. Da jeg snakket med ham etter et foredrag i Moskva for ca. ti år siden, betonte han at Russland ikke var noen totalitær stat: «Jeg kan komme med kritiske ytringer og analyser uten å være redd for å bli arrestert.» Det var da. Sonin er også godt representert på YouTube.

Eksempelet med Gurijev og Sonin illustrerer for øvrig også problemet med hjerneflukt fra Russland. En tredje toppøkonom, Sergej Aleksasjenko, tidligere visefinansminister og viseformann i styret for den russiske sentralbanken, emigrerte i 2015 og er i dag tilknyttet Brookings Institution i Washington.

I Norge har Aftenpostens dekning av Russland og Ukraina siden fullskalainvasjonen i 2022 vært på nivå med de nevnte internasjonale kvalitetsavisene. For den som er interessert i Nordområdene og/eller energipolitikk, er Barents Observer et nettsted som får til imponerende mye med små ressurser.

Leserne har sikkert egne favoritter når det gjelder informasjon og analyser om, av og fra Russland. Legg gjerne inn forslag, synspunkter og gode tips i kommentarfeltet. Hvis ikke det fungerer, send en epost til portisham@hotmail.com, så legger jeg det ut.