Maktkamp i Kreml?

I en artikkel i Dag og tid 16. mai tolker Halvor Tjønn den siste tidens omrokeringer i den russiske ledelsen som uttrykk for en maktkamp internt i regimet. Han viser til at Sergej Shoigu har gått av som forsvarsminister og knytter dette til arrestasjonen av en viseforsvarsminister, Timur Ivanov, for korrupsjon. Ifølge Tjønn skal ingen bli forundret om Shoigu i nær fremtid havner i samme fengselscelle som Ivanov. Han bruker uttrykket «Shoigu/Ivanov-grupperinga» som om eksistensen av en slik gruppering var et kjent, etablert faktum. Videre sammenligner han den angivelige «klankampen» i Kreml med Jevgenij Prigozjins opprør i juni 2023.

Minst like viktig som Shoigus avgang er Nikolaj Patrusjevs avgang som sekretær for Det nasjonale sikkerhetsrådet. Shoigu overtar denne posisjonen. Tjønn kaller Sikkerhetsrådet «eit organ som ikkje har noka makt om ikkje Putin vil gje det makt», et nokså meningsløst utsagn siden det ledes av Putin selv. Han håndplukker også medlemmene. Rådet er grunnlovsfestet og har et bredt mandat. Det samler sentrale politikere og ledere fra militæret og sikkerhetstjenestene. Patrusjev er i likhet med Putin tidligere sjef for sikkerhetstjenesten FSB og en av hans nærmeste rådgivere. Han er også en av de fremste haukene og konspirasjonsteoretikerne i Putins krets, og en av dem som kanskje faktisk tror på at krigen i Ukraina ble startet av et Vesten med USA i spissen som har som mål å ødelegge Russland.

I omrokeringen ble Patrusjev utnevnt til rådgiver for presidenten med uspesifiserte oppgaver. Det er også verdt å merke seg at sønnen Dmitrij, som hittil har vært landbruksminister, ble forfremmet til visestatsminister. Dette tyder på at Patrusjev fortsatt har presidentens gunst. Shoigu er på sin side innbegrepet på den lojaliteten Putin setter så høyt. Bilder av de to sammen på jakt og andre ferier i Shoigus hjemregion Tuva har i mange år florert i russiske medier. Det er lett å følge Tjønn når han beskriver korrupsjonen i forsvaret og ellers i det russiske samfunnet, men jeg for min del vil bli overrasket hvis Shoigu havner i fengsel.

Hvordan skal en så tolke endringene som har skjedd? Punkt en: Putin har regien, og for å kunne svare på spørsmålet må vi prøve å se saken fra hans synsvinkel. Da er det ett forhold som peker seg ut: Utgiftene i forbindelse med krigen i Ukraina er i ferd med å komme ut av kontroll, og det trengs en økonom for å få grep om situasjonen, slik Putins pressetalsmann Dmitrij Peskov faktisk har sagt. Denne rollen er tildelt Andrej Belousov, en økonom av den sovjetiske skolen som i likhet med Putin vil ha en sterk statlig rolle i økonomien, og som nå trer inn som forsvarsminister etter tidligere blant annet å ha vært visestatsminister.

Punkt to: Det er ingen tvil om at Shoigu som forsvarsminister har hatt en lite heldig hånd med krigen i Ukraina, særlig i innledningsfasen. Han var hovedmålet for Prigozjins opprør og har også måttet tåle sterk kritikk fra militærbloggerne som støtter krigen. Kanskje er han også sliten. Ikke noe av dette gir imidlertid grunnlag for å si at han ikke lenger har Putins tillit, og stillingen som sekretær for Det nasjonale sikkerhetsrådet er viktig nok.

Uttrykket «krigsøkonomi» har vært brukt for å forklare hvorfor Russlands BNP ikke faller mer: Det støpes granater og sys uniformer under høytrykk, arbeidsledigheten er minimal og inntektene øker. De økonomiske vilkårene knyttet til tjeneste i krigen er også uvanlig generøse. Endringene i ledelsen kan ses som uttrykk for at Putin nå rigger for permanent krig, med støtte fra store deler av befolkningen, som allerede lever som om krig er normaltilstanden. Det er skremmende å tenke gjennom hva dette betyr.